I dag skulle Jenny tøffe seg og vise fram sin nye sykkel. Hun kommer syklende med tøffe-seg-trynet, bremser (med bare forbremsen), svever i en evighetsbue over styret og tryner så inni himmelen morsomt, lander med sykkelen oppå seg som drar kjolen litt oppover strømpebukserumpa. Da morsinstinktet mitt skjønte at det gikk helt bra, la jeg meg ned på bakken og lo så jeg gråt og nesten mistet pusten. Fem minutter senere, sa jeg sånn: "Husker dere da Jenny tryna på sykkelen i stad". Så lo vi enda mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar