Når de første vårtegnene kommer, og man egentlig bare skal kjenne at det er godt. Da tenker jeg på Dereka. Livet bare gikk videre, det. Og det fortsetter å gå uten å vente på noen. Det skjønte jeg nå. 12 år senere. Ikke rart det kan føles som om jeg henger litt etter.
Det skulle liksom ikke vært sånn her.
Men.... det er litt fint likevel.
Gud vil at vi skal danse.
Det tror jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar