Kjære Dagbok

I dag sa jeg til den nye huseiern min at jeg måtte dra, for jeg skulle noe. Han sa ja, men fortsatte å snakke om hvordan det en gang var en bule i parketten og at han fikk en til å ta vekk alle listene og slipe ned gulvet langs sidene sånn at det skulle gå vekk og da ble det mye bedre, men det kommer nok alltid til å være litt knirkete akkurat der siden treverket er levende.. Så begynte han å skru av de små lampene i taket for å vise meg hvordan jeg skulle skifte lyspærer i dem. Jeg kom for sent. Lena