Kjære Dagbok

I dag gikk jeg hjem fra jobb, og en fyr holdt på å krasje i meg med sykkelen. Jeg kjenner han, og roper - heiii! Og han stopper, og svarer - halla! Er det deg?? Så skjønner jeg at jeg ikke kjenner han i det hele tatt. Så skjønner han at han ikke kjenner meg i det hele tatt. Han spør hvor jeg har vært, jeg spør om an har det bra. Vi snakker sammen i 3-4 minutter om hvor kjipt det er å jobbe overtid. Og går hver til vårt. Jenny