Eirik, min Edvards venn, fortalte meg nettopp om sin drøm. Der var han Gud. Veldig fornøyd med dette. Men utrolig misfornøyd med én ting, og det var: "Hvordan i all verden klarte jeg å lage menneskene så små!" De var liksom bare fra rumpa til nakken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar