Kjære Dagbok

Jeg vet jeg tuller for det meste. Men i dusjen i går (ja, jeg dusjer faktisk innimellom) tenkte jeg denne tanken: I det siste har det vært noen triste nyheter og jeg tenker på folk som har kreft og lever med sykdom. Jeg har brukt store deler av livet mitt (fra ca. 8 års alderen til nærmere min egen alder, ca 24) til å tenke på alt som kan gå galt, hvor forferdelig trist folk har det og hvor mye fælt som helt sikkert kommer til å skje meg før jeg likevel dør og svinner hen. Hahaha. Unnskyld meg. Jeg gidder ikke. Jeg har bestemt meg for å fokusere på alt det som kan gå skikkelig bra! Selvom jeg vil være der for folk som har det vanskelig, betyr ikke det at jeg må tro at alt er kjipt. Selvom kjipe ting kan skje, betyr ikke det at jeg ikke skal fokusere på de tingene som er bra, det som gjør at jeg ler. Det er egentlig derfor vi starta denne bloggen. For å fokusere på en eller to ting per dag som var litt morsomt eller kult. Oppi alt det som kan være mindre kult. Livet mitt har blitt så mye bedre de siste to årene. Jeg har troa på gleden. Jeg har troa på humor. Amen