Takk for at du stikker innom av og til, din lille luring! Du er bra nok akkurat som du er. Det er alltid noe gøy/morsomt/fint som skjer hver dag i livet mitt. Ditt også. Jeg lover.

onsdag 7. januar 2015

Kjære Dagbok

3-åringer kan være ganske irry. Feks sier noen ALLTID i mot deg. Jeg lagde kakao til Live her om dagen, og nå skal jeg formidle det hendelsesforløpet på en skjønnlitterær måte:

Solen hadde for lengst gått ned bak de kalde, høyreiste bygårdsmurene. Inne i den varme leiligheten i Glitreveien 2, sto Tante Lenis og rørte muntert i kjelen med deilig, hjemmelaget kakao etter en herlig liten skøytetur med ungene. Live hadde sittet ved bordet og puslet med noe barnegreier som barn synes er spennende, og som Tante Leniser synes er dritkjedelig. Plutselig kjente den unge, og overdrevent barmfagre tanten at en noe slimete, liten hånd dro henne i armen. "Jeg vil også lage!" Sutret det lille, trollaktige jentebarnet. Hodet hennes nærmest tippet henne bakover der hun sto og glante opp på tanta si - ja, så knøtta lita var hun. "Nå har jeg allerede puttet i alt, men du kan få se på" sang tanten og smilet var så bredt at en visste ikke hvor det startet og hvor det endte i alt sollyset som skinte fra ansiktet hennes. Trollet skjøv en tripp-trapp-stol inntil benken og klatret klomsete opp. Tante fortalte omsorgsfullt om alle ingrediensene hun hadde brukt på en vel så pedagogisk måte, siden hun gikk på lærerutdanninga ved høyskolen, og det var sagt om henne at hun kom nok til å bli en fantastisk lærer uten like. Live-trollet observerte kakao-røringen en stund med rynkede bryn, mens det størkna snørret inni nesa datt halvveis ut og inn i takt med pusten. Det luktet søtt og sjokoladebasert fra kjelen. "Nå er kakaoen ferdig" kvitret Tante Lenis og løftet kjelen av plata. Trollet så på henne med et skeptisk blikk. "Nei!" buldret det. "Jo" sang den prinsesseliknende skapningen uberørt av trollets buldring, mens hun hentet fram den rosa og den grønne koppen. "Nei, den er ikke ferdig!" bjeffet den rare jentungen. Prinsessen lo. "Jo" sa hun. "Den er ferdig!" Stemmen dirret plutselig litt, og en kunne merke et lite hint av uharmoni. Hun tok seg sammen igjen, la hodet på skakke og brøt ut i en myk liten latter. Trollungen rikket hverken på øyelokk eller munnvik. "NEI!" lød det nok en gang; denne gangen så kraftig at sikkelet rant nedover hakepartiet. Så ble det brått stille. I noe som føltes som en evighet, sto de der; prinsessen og trollet, nå på hver sin side av tripp-trapp-stolen, og stirret på hverandre i en slags dødelig kald krig. Trollet åpnet munnen for å si noe, men i en lynrask og kontrollert tea-kwondo-bevegelse, klemte prinsessetanten med én hånd igjen trollmunnen. "JO, KAKAOEN ER FERDIG! DET VET JEG BEDRE ENN DEG FORDI JEG ER VOKSEN, DU ER BARN, JEG ER SMART, DU ER DUM, JEG HAR LAGD KAKAO TUSEN GANGER FØR, DU HAR ALDRI GJORT DET, DU FÅR IKKE LOV EN GANG FORDI DET ER FOR VARMT, DU HADDE BARE BRENT DEG OG BYNT Å GRINE!! KAKAOEN ER FERDIG!!" Kvitret hun.

Og så ble alt bra. Og har de ikke drukket kakaoen opp enda, jah, så drikker de vel fortsatt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar